Veiledere

Våre ansatte har skrevet en rekke faglige veiledere innen krise, traume og sorg.

Våre ansatte har på bakgrunn av sitt kliniske arbeid, forskning og innsats store hendelser utarbeidet en rekke veiledere tilknyttet temaområdene krise, traume og sorg for å kunne hjelpe mennesker å håndtere slike hendelser. Disse er særskilt rettet til for foreldre, lærere og fagfolk med ansvar for barn.  

Veiledere

Dyregrov, A. (2011). Informasjon til foreldre og helsepersonell om vaksinering. Til foreldre og andre. Informasjon og råd til helsepersonell.

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2008). Krigen i Gaza – hva skal vi si til barna? Lenke

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2011). Hva skal foreldre si til barn om terrorhandlingene i Norge? Lenke

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2012). Skolemassakren i USA- Hvordan forstå dette? Vold i skolen Skolemassakren USA 2012

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2013). Hva sier vi til barna om tornadoen? Lenke

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2013). Hva sier vi til barn etter drapet på Stord? Lenke

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2013). Hva skal vi si til barna om drapene på bussen? Lenke

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2014). Hva skal vi si til barna om terrortrussel mot Norge? Lenke  Hvordan leve med terrorfrykt?

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2014). Hva skal vi si til barn om Ebola? Lenke

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2015). Hva skal vi si til barna om den nye terroren i Paris? Lenke

Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2017). How can we talk to children about terror events? Lenke

Dyregrov, A., Raundalen, M., & Schultz, J-H. (2008). Veileder for skolens møte med trusler om vold.

Raundalen, M., & Dyregrov, A.. (2005). Flodbølgekatastrofen i Asia – veiledning til videregående skole. Oslo: Utdanningsdirektoratet, Lenke

Raundalen, M., & Dyregrov, A. (2007). Å snakke med elevene om skolemassakren.Lenke

Raundalen, M., & Dyregrov, A. (2008). Hva skal vi si til barna om drapet på 10 år gamle Engla i Stjärnsund i Sverige? Lenke

Raundalen, M., Dyregrov, A., & Schultz, J-H. (2015). Hvordan snakke med barn om Paris-terroren? Lenke

 

 

 

 

Tidligere innlegg

Clinic for Crisis Psychology (formerly Center for Crisis Psychology) has provided Emergency Preparedness Agreements to municipalities and private companies for more than 30 years. This includes oil companies, offshore supply companies, airline and helicopter companies, banks and other private companies and industrial entities. Clinic for Crisis Psychology offers emergency preparedness agreements allowing both private and public organizations a quick follow-up if the organization should experience a crisis or disaster. This ensures highly qualified support and assistance to managers and employees in case of accidents or other incidents that require psychological assistance.

Selv om krisepsykologi som begrep først har blitt kjent blant folk flest de siste tiår, har kriseintervensjon som arbeidsmetode vært i bruk fra tidlig i forrige århundre. I krigssituasjoner skjønte befal (og helsepersonell) at tidlig hjelp nær fronten til soldater som hadde vært utsatt for store påkjenninger, med forventninger om at det skulle gå bra, gjorde at de klarte seg bedre enn om de ble fraktet vekk fra fronten for å få hjelp langt bak frontlinjene.

Det har vær mye fokus på seksuelle overgripere den siste tiden. Spesielt har det blitt framhevet hvor lite overgriperne skiller seg ut fra andre mennesker, på at de kan være ”hvem som helst” - en hyggelig nabo, en populær trener eller en ansatt i barnehagen. Når overgrepet blir avdekket blir omgivelsene sjokkerte og vantro, de hadde aldri trodd det var mulig. Sjokket rammer i mange tilfeller også overgriperens nærmeste familie.

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet vårt - så får du en faglig oppdatering månedlig.