The loss of child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help

Status: Avsluttet

PRESENTASJON

Bakgrunn

Dr. gradsprosjektet bygger videre på prosjektet ”Omsorg for etterlatte etter brå, uventet død” som ble avsluttet ved Senter for Krisepsykologi (SfK) våren år 2000. Sistnevnte prosjekt kartla omsorgen for etterlatte etter selvmord, krybbedød og barneulykker og evaluerte behov, tilbud og tiltak. Opplysningene ble innhentet fra 262 foreldre, 90 søsken, og 321 kommuner fra hele landet og utgjorde store mengder unike kvalitative og kvantitative data.

Målsetting

Målet med avhandlingen var å utvikle og knytte sammen tverrvitenskapelig kunnskap om sorg og omsorg ved brå uventet død, gjennom dybdestudier av etterlatte foreldres situasjon etter å ha mistet et barn ved et potensielt traumatiserende dødsfall. Denne kunnskapen skulle diskuteres i sammenheng med nyervervet kunnskap om kommunenes innsats og strategiske tenkning omkring hjelpetiltak for kriserammede etterlatte ved brå død. Sentrale delmål/problemstillinger var:

- å se sosiologisk teori og samfunnsdebatt om ”behandlingssamfunnets omsorgsovertagelse av mennesker” i sammenheng med den rike psykologiske og sosialpsykologiske kunnskapen om etterlattes reaksjoner og situasjon, og hvordan de ble møtt av hjelpeapparatet og sosiale nettverk - i lys av foreliggende data, empiri og teori.

- å studere den psykososiale situasjonen for foreldre ved brå død, og mulige gruppeforskjeller for ulike former for brå død (selvmord, ulykker og plutselig barnedød)

- å sammenstille etterlattes behov og ønsker for hjelp i forhold til kommuners tilbud om hjelp, og diskutere forhold som innvirker på hjelpernes tiltak.

- å diskutere grenser mellom sørgende menneskers egenomsorg og samfunnets omsorgsplikter.

- å utforske de interaksjonelle og kommunikative prosessene som ligger til grunn for sosial støtte, for å kunne gi råd om optimalisering av slik støtte.

- å diskutere metodiske og forskningsetiske aspekt ved å forske på mennesker i sorg, og belyse etterlattes opplevelser av å delta i sorgforskning.

- å bidra til anbefalinger for sorg- og kriseoppfølging for etterlatte ved brå død i norske kommuner.

 Målgruppe

  1. Etterlatte foreldre og søsken etter selvmord (under 30 år), ulykker (under 18 år) og plutselig spedbarnsdød (under 2 år).
  2. Kriseteam / omsorgsgrupper i norske kommuner.

Metode

Ettersom feltet var svært lite belyst fra før var utgangspunktet for studien et eksplorerende design. Doktorarbeidet er basert på 262 foreldre fra 155 familier som mistet sine barn ved krybbedød (< 2 år), barneulykker (< 18 år) eller selvmord (< 30 år) i tidsrommet 1.7.97–31.12.98. Data ble innhentet gjennom en landsdekkende kohortundersøkelse i 1998–99, og resulterte i store mengder informasjon fra spørreskjema og dybdeintervju. Disse lå til grunn for både kvantitative og kvalitative analyser i doktorstudien. I tillegg ble spørreskjemadata fra 321 kommuner analysert. Disse dataene var basert både på standardiserte og åpne spørsmål, og resulterte i kvantitative og kvalitative analyser. Resultatene er publisert i et dr. philos arbeid med 5 publikasjoner, pluss noen enkelte publikasjoner utover det (se liste).

Prosjektmedarbeidere

Kari Dyregrov (prosjektleder/stipendiat)

Atle Dyregrov (veileder)

Rolf Gjestad (veileder)

Publikasjoner

Dyregrov, K. (2003). The loss of child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help. Doctoral dissertation (dr. philos). HEMIL, Psykologisk fakultet. Universitetet i Bergen. ISBN 82-7669-099-8.

Dr. philos publikasjoner

Dyregrov, K. (2002). Assistance from local authorities versus survivors’ needs for support after suicide. Death studies, 26, 647-669.

Dyregrov, K. (2003-2004). Micro-sociological analysis of social support following traumatic bereavement: Unhelpful and avoidant responses from the community. Omega - Journal of Death and Dying, 48, 1, 23-44.

Dyregrov, K. (2004). Bereaved parents’ experience of research participation. Social Science & Medicine, 58, 391-400. 

Dyregrov, K. (2004). Strategies of professional assistance after traumatic deaths. Empowerment or disempowerment? Scandinavian Journal of Psychology, 45, 179-187.

Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2003). Predictors of psychosocial distress after suicide, SIDS and accidents. Death studies, 27, 143-165.

Publikasjoner i tilknytning til dr. philos:

Dyregrov, K. (2001). Søsken etter selvmord. I: A. Dyregrov, G. Lorentzen, & K. Raaheim (red.), Et liv for barn. Utfordringer, omsorg og hjelpetiltak. Fagbokforlaget (s.146-158). Bergen.

Dyregrov, K. (2004). Søsken etter selvmord – ”de glemte sørgende”. Barn, 3, 69-85.

ISSN 0800-1669.

Dyregrov, K. (2004). Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord? Suicidologi, 9, 8-11.

Dyregrov, K. (2004). “Hvordan er det å miste et barn?” – Et doktorgradsarbeid.

Omsorg, 4, 54-58.

Grad, O. T., Clark, S., Dyregrov, K., & Andriessen, K. (2004). What helps and what hinders the process of surviving the suicide of someone close? Crisis, 25, 3, 134-139.

 

 

01.11.2016 07.44.28