Omsorg for etterlatte ved brå uventet død

Finansiert av: Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering. Forskning.
Periode: 1997-2000
Status: Avsluttet
Tema: Brå uventet død (selvmord, ulykker, krybbedød), etterlattes situasjon, kommuners hjelpetiltak, mixed metode

PRESENTASJON

Bakgrunn

I Norge hadde man frem til 1996 bare i mindre grad rettet søkelys på hvilken hjelp etterlatte foreldre og søsken trenger, ønsker og får, etter plutselig tap ved selvmord, ulykker og krybbedød. Man hadde heller ingen systematisk kunnskap om hvilken hjelp kommunene i Norge ga til de nærmeste etterlatte etter brå uventet død. Stadig ny internasjonal forskning hadde imidlertid dokumentert store psykososiale og fysiske konsekvenser for de rammede familiene. Systematiske hjelpetilbud ble etterlyst av fagfolk som arbeidet med etterlatte ved selvmord og krybbedød, og barneombud, og bl.a. barneombud Trond Waage uttalte at: Etterhvert må politikerne innse at omsorg må være en del av samfunnets tilbud til barn og familier som rammes av en ulykke (Trafikkskaddes Magasin, 1996). Ikke minst var alle de erfaringene vi hadde med å møte sorg- og kriserammede familier i klinikken ved Senter for Krisepsykologi en svært viktig motivasjon og bakgrunn for studien.

Målsetting

Vi ønsket å studere om, og hvordan, familier etter brå uventet død (selvmord, ulykker, krybbedød) ble hjulpet, ved å studere både det offentlige og private hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner og sosial nettverksstøtte. Vi ville også kartlegge hvordan slik hjelp var organisert og i hvilken grad det fantes en offentlig helsepolitikk, der ansvarsforholdene for omsorg for etterlatte var definert. Prosjektet bestod således i en Etterlattedel og en Kommunedel. Hovedmålsettingen med prosjektet var å utarbeide forslag til tiltak/retningslinjer for omsorg for etterlatte etter brå, uventet barnedød i Norge.

Følgende problemstillinger ble studert i Etterlatteundersøkelsen:

  1. Hvordan vurderer familier som har mistet et barn plutselig og uventet, egen helsetilstand etter dødsfallet?
  2. Hvilken hjelp ønsker familiemedlemmene/Hva er deres behov? Hvilken hjelp har de fått?
  3. Hvordan er den offentlige (og halvoffentlige) hjelpen for etterlatte som mister barn i krybbedød/ulykker organisert på landsbasis?

Følgende problemstillinger ble studert i Kommuneundersøkelsen:

  1. Hvordan er den offentlige (og halvoffentlige) hjelpen for etterlatte etter selvmord organisert på landsbasis?
  2. Er det planlagt nye hjelpetilbud for etterlatte ved brå død?? Hvilke hjelpetiltak fins? Hvem deltar i tilbudet? Hvem koordinerer hjelpen?
  3. Har kommunen skriftlige rutiner for omsorgstilbudet? Fins det særlige tiltak for barn?

Målgrupper

  • Foreldre og søsken etter selvmord (u 30 år), ulykker (u 18 år) og plutselig barnedød (u 2 år)
  • Alle kommuner i Norge (via kriseteam, kommuneleger)

Metode

Etterlattestudien: Spørreskjema kartla demografi, sorg, traumereaksjoner, generell psykisk stress, selvfølelse, hjelpetilbud, ønsker for hjelp og personlig vekst (fra 262 etterlatte foreldre og søsken). Enkeltvise dybdeintervju med 69 foreldre og søsken utdypet svarene fra spørreskjemaene. Temaguide ble brukt.

Kommunestudien: Spørreskjema fra 321 kommuner kartla ulike sider ved hjelpetilbudet i kommunene overfor aktuelle grupper (jfr. problemstillinger).

Prosjektmedarbeidere

Kari Dyregrov var prosjektleder, Dag Øystein Nordanger var prosjektmedarbeider, Atle Dyregrov var prosjektansvarlig, og Rolf Gjestad bidro med statistikkhjelp. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Senter for Krisepsykologi og Landsforeningen til støtte ved krybbedød.

Kari Dyregrov

Dag Nordanger

Atle Dyregrov

Publikasjoner

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (1997). Sorg over tid. Oss foreldre imellom, nr.3. Oslo.

Dyregrov, A., Dyregrov, K., & Nordanger, D. (2002). Praktisk organisering av psykososialt støttearbeid: Hvordan kan vi unngå de viktigste feilene?! The Scandinavian Journal of Trauma and Emergency Medicine, 10, 1, 11-13.

Dyregrov, K. (2001). Søsken etter selvmord. I: A. Dyregrov, G. Lorentzen, & K. Raaheim (red.), Et liv for barn. Utfordringer, omsorg og hjelpetiltak. Fagbokforlaget (s.146-158). Bergen.

Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (1996). Familier etter krybbedød. Oss foreldre imellom, nr.4-1996. Oslo.

Dyregrov, K., Dyregrov, A., & Nordanger, D. (1999). Omsorg for etterlatte etter Selvmord – ”Kommunestudien”. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 27, 119: 4010-5.

Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. (1998). Omsorg for etterlatte etter selvmord. Kommunestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. (113 sider)

Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2000). Omsorg for etterlatte etter selvmord. Etterlattestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. (171 sider)

Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2000). Omsorg for etterlatte ved brå, uventet død. Evaluering av behov, tilbud og tiltak. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. (80 sider)

Nordanger, D., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (1998). Omsorg etter krybbedød og barneulykker. Tilbudet i norske kommuner. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. (72 sider)

Nordanger, D., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2000). Omsorg etter krybbedød og barneulykker. Etterlattestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen.

Nordanger, D., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2003). Betydningen av skriftlige rutiner for omsorgen etter krybbedød og barneulykker. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 123, 933-5.

 

19.08.2018 05.35.31