Hvordan avgjøres hjemvendings-spørsmålet i den bosniske familien?

Finansiert av: Kommunal- og arbeidsdepartementet
Periode: 1996-97
Status: Avsluttet
Tema: Bosniske flyktninger i Norge, repatriering, familier, dybdeintervju

PRESENTASJON

Bakgrunn

Bakgrunnen var den store tilstrømningen av Bosniske flyktninger som kom til Norge fra krigen i Bosnia frem til 2006, og som ventet på avgjørelse om hvor de skulle bo i fremtiden. Ville de ønske å repatriere dersom situasjonen i landet gjorde det mulig? Ville den norske stat kreve dette hvis tilstanden i landet ville gjøre det forsvarlig etter Dayton avtalen? Disse og flere spørsmål hadde skapt mye uro i Bosniske familier i Norge, og myndighetene ønsket å utforske hvilken innvirkning dette hadde på barna spesielt og familien generelt, samt hvordan tenkningen rundt retur til hjemlandet ble påvirket av å leve under så stor usikkerhet.

Et forprosjekt og en studietur av Kari Dyregrov til flyktningeleire utenfor Zagreb, samt et dagsseminar ved Universitetet i Zagreb i Kroatia ble gjort som forberedelse til dette prosjektet. 

Målsetting

Hensikten med prosjektet var å skaffe kunnskap på et lite undersøkt område for å nyttes til veiledning av bosniske familier i et hjemvendingsperspektiv. Vi ønsket å utforske hvordan bosniske familier som hadde flyktet til Norge trakk barn og unge inn i overveielsene om tilbakevending til hjemlandet når/hvis mulig. Sentralt var det å belyse hvordan dette ble kommunisert i familien og til barna.

Målgruppe

Familier med foreldre, ungdom og barn som er kommet til Norge fra krigen i Bosnia før 2006, og som venter på avgjørelse om hvor de skal bo for fremtiden.

Metode

Hovedmetoden var kvalitative dybdeintervju – og samtlige ble intervjuet av M. Raundalen og K Dyregrov. Intervjuene ble supplert med temaskjema, og visuelle tegninger, tidsdiagram, mm., spesielt brukt for de minste deltagerne. I tillegg var ble et kort spørreskjema med bakgrunnsinformasjon og tilpasning i Norge fylt ut av voksne og ungdommer.

Totalt deltok 20 Bosniske familier med til sammen 74 personer. Dette var 38 foreldre (23 mødre og 15 fedre), 20 gutter/jenter i alderen 5-12 år (n=9/11), og 16 gutter/jenter i alderen 13-20 år (n=6/10). Hver familie hadde i snitt 3.75 barn.

Problemstillinger:

  1. Hva tenker bosniske flyktninger om tilbakevending?» Alle familiemedlemmenes meninger skulle høres.
  2. Hva er det som evt. gjør at bosniske flyktninger beslutter å vende tilbake til Bosnia?/ Hva er det som evt. gjør en slik beslutning umulig for dem?
  3. Hvordan skjer beslutningsprosessen i familien? Hva er de ulike familiemedlemmenes rolle i denne prosessen? Et spesielt fokus var på rollen barn og unge får i/for avgjørelsen.

Tematisk og fortolkende kvalitative analysemåter ble brukt, og beslutningsprosessen hos de unge ble analysert i sammenheng med de voksnes avgjørelser.

Kari Dyregrov 

Publikasjoner

Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2000). Refugee families’ experience of research participation. Journal of Traumatic Stress, 20, 3, 413-426.

Dyregrov, K., & Raundalen, M. (1997). Hvordan kommuniseres hjemvendingsspørsmålet den bosniske familien? Fokus på barn og unges rolle. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen.

Raundalen, M., & Dyregrov, K. (1997). Hvordan kommuniseres hjemvendingsspørsmålet i den bosniske familien? Fokus på barn og unges rolle. Temahefte. Senter for Krisepsykologi. Bergen.

 

 

Sist oppdatert 03.06.2016

19.08.2018 05.28.48