- Hva skal vi si til barna om gisseldramaet i Algerie?

18.01.2013
Barnepsykolog Magne Raundalen har satt sammen noen tips til foreldre og lærere om hvordan de kan snakke med barn om den vanskelige gisselsituasjonen i Algerie

Barn er forskere. De følger med, reflekterer over det de ser, plukker opp det de hører, og trekker sine konklusjoner.

Eller, hvis det er for skremmende og ubegripelig, prøver de å skyve det bort. Men hvor blir det av, tror vi?

Det vi vet er at noe av det forferdelige fra media blir til uro og unevnelig frykt hos så vel små barn som skolebarn. I vår tid har vi forstått at uroskapende og unødig frykt og unødvendig forvirring, det kan vi rydde opp i til det beste for alle redde barn.

Derfor har vi fått en artikkel i Barnekonvensjonen og påminninger i barnelova om at vi skal forklare barn om ting som angår dem. Det står ikke at vi skal snakke med dem om gisseltakingen i Algerie hvor norske er tatt til fange og kanskje drept, men vi oppfordres til å lytte til barns bekymringer og gi dem noen knagger.

Barn trenger først og fremst to knagger. Og der skal de henge fra seg. Vi skal hjelpe dem til å henge fra seg unødig frykt og unødvendig forvirring. Dessuten har vi tillegg til dette terapeutiske og beroligende perspektivet, det pedagogiske.

Det pedagogiske  perspektivet handler om alt det barn kan lære av å bli ledet inn i Algerienyhetene av en våken og kunnskapsrik ryddehjelp.

Hvorfor er nordmenn i Algerie?

Algerie er det 9. største landet i verden, og de er størst i Afrika. Mye av landet er ørken. Men i ørkenen har man funnet både olje og gass, og det er grunnen til at nordmenn fra Statoil og Norge er der for å dele erfaringene og kunnskapene de har om å finne og utvinne olje og gass.

Ikke bare hjelper Norge land i verden med å finne og utvinne olje og gass, men Norge tjener penger på det selv også. Det var også eksperter fra andre land  på gassanlegget i In Amenas i Algerie. De kommer for eksempel fra Amerika, Frankrike og England.

Nordmenn i utlandet

Nyhetene i mange land har program om gisseltakingen nesten hele dagen og til langt på natten når slike ting skjer. Det viser at vi som land bryr oss veldig om personer fra vårt land som får store problemer i utlandet.

I norske nyheter har statsminister Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide vært i nyhetene hele tiden. Det er spesielt 9 norske som har vært i stor fare, og vi vet ennå ikke hvordan det har gått.

Men det viser at det ikke er antallet men at de er norske som gjør at alle bryr seg. Det er selvsagt bra. Men den amerikanske utenriksministeren, Hillary Clinton, sa at hun også brydde seg veldig om de som ikke var fra Amerika og som nå var gisler i livsfare.

Norge har sendt et fly som nærmest er et sykehus til Algerie. Det har leger og sykepleiere og alt de trenger dersom det er noen norske, eller andre, som trenger hjelp som de ikke kan få i Algerie hvis det er veldig mange som er såret.

Hva er gisseltaking?

Gisseltaking er meget gammelt, og det handler om å ta til fange personer, ofte uskyldige som ikke har noe med situasjonen å gjøre. På den måten vil gisseltakerne presse myndigheter for å slippe fri fanger, slutte med politikk og for å få penger.

Noen er bare ute etter penger for eksempel de som kidnapper båter utenfor Somalia. Derfor har mange land bestemt at de ikke skal betale gisseltakere for da vil flere få tanker om å tjene mange millioner på å ta til fange uskyldige mennesker.

Algeries myndigheter har sagt at de aldri vil forhandle med gisseltakere. De vil slåss med dem og drepe dem. Det var det som skjedde i Al Amenias. De ventet ikke lenge med å forhandle med dem. De angrep dem, og da kan mange bli drept. Hvor mange vet vi ikke i dag, men får vite det i dagene som kommer.

Hva vil terroristene?

De som er eksperter på Algerie sier på TV at terroristene vil hevne seg på landet sitt, Algerie, på grunn av fortiden. De vil forlange mange millioner i løsepenger for gislene, og da får de penger til flere aksjoner mot myndighetene.

Derfor sier statsministeren i Algerie at de ville ødelegge hele landet. Derfor måtte de angripe dem med våpen – ikke snakket med eller forhandle med dem. Det sies også at gisseltakerne kommer fra ytterliggående islamistiske grupper fra flere land som protesterer fordi Frankrike kriger mot islamister i det afrikanske landet Mali.

Algerie har mange vanskeligheter

Algerie har en vanskelig historie og var dominert av Frankrike helt til de kriget seg fri etter 7 års blodig kamp i 1962. Da ble de en selvstendig stat. I 1991 fikk de et nytt stort problem, islamistene fikk flertall i de innledende, demokratiske valgene, og militæret tok makten i Algerie, og det ble krig og terror i mange år.

Islamistene fikk ikke den posisjon de mente de skulle ha fått. Egentlig ble det ikke fred før i 2008. Nå var myndighetene redde for at gisseltakingen var et signal på at borgerkrigen kunne skal blusse opp igjen.

Hjelp til de pårørende

Norge har en god praksis når det gjelder hjelp til mennesker i krise. I hver kommune er det et kriseteam, og når det skjer voldsomme hendelser som angår oss all, samler vi eksperter som kan gjøre det beste for dem som er fortvilet fordi de frykter at de har mistet noen.

De som kom til krisesenteret i Bergen på grunn av gisseltakingen var alle dem som var i familien eller nærstående til de som var gisler. De fikk snakke med prest, krisepsykologer og andre. De traff hverandre, de som var i samme situasjon, og lederen i Statoil kom og viste at han brydde seg.

De vil få hjelp i tiden som kommer, og mest hjelp og sympati trenger de som har mistet en av sine nærmeste.

Nyheter

Forskning på og med berørte etter 22. juli terroren er viktig, og berører viktige etiske problemstillinger. Ny bok omhandler tema.

Vi har tidligere skrevet om håndtering av terrorfrykt. Dette fortsetter dessverre å være aktuelt stoff. Det finnes måter å håndtere frykten på.

Barnepsykolog Magne Raundalen har satt sammen noen tips til foreldre og lærere om hvordan de kan snakke med barn om den vanskelige gisselsituasjonen i Algerie