Sorg og traumer: Oppfølging av barn og familier i krise

11. februar 2019 - 12. februar 2019

Sted: Radisson Blu Royal Hotel, Dreggsallmenningen, Bergen

Velkommen til en konferanse der foredragsholdere og samarbeidspartnere vi gi deg praktiske tips til arbeid med mennesker i krise. Dette er en konferanse for ledere og ansatte i barnehager og skoler, barnevern, familievern, helsestasjon, kriseteam, kommunale helse- og omsorgstjenester og behandlere for barn og familier.

Se JobbAktivs nettsider for påmelding og informasjon.

PROGRAM

Trine Giving Kalstad, Giving Kalstad, Fagsjef og komplisert sorgterapeut ved landsforeningen uventet barnedød
11 februar, kl. 10:15 - 11:30
Traumatiske dødsfall og komplisert sorg
Traumatiske dødsfall utgjør en stor risiko for sykdom og forlenget sorg. Det foreligger etter hvert mye kunnskap om hvilke faktorer som kan forebygge kompliserte sorgforløp og hvordan enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn kan hjelpes til å mestre sorgen. Samtidig er hjelpen ofte lite tilpasset den enkeltes behov, og omgivelsene kan være usikre på hvordan de kan tilby sin støtte. Større åpenhet, tilrettelegging og kunnskap kan gjøre at hjelpen treffer bedre og at det blir lettere å tåle sorgen sammen. Trine Giving Kalstad innleder konferansen med verdifulle perspektiv på sorg og risikofaktorer, og hvordan vi både som hjelpere og medmennesker aktivt kan involvere oss når dramatiske og smertefulle hendelser rammer.

 

Anja Høye Rogde, Psykologspesialist
11 februar, kl. 12:30 - 13:15
De minste barna i krise og sorg
Relasjonsbrudd og tap for de yngste barna kan medføre sterke reaksjoner og endret atferd. Hvordan kommer denne sorgen til uttrykk og hvordan kan vi som omgir barna i hverdagen, best ivareta disse barna. Anja Høye Rogde presenterer et faglig fundament og konkrete eksempler og råd i hvordan arbeid med barna og familieveiledning kan skje, med særlig fokus på barnehagenes rolle.

 

Heidi Wittrup Djup, Psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi AS
11 februar, kl. 13:30 - 14:15
Barn i sorg
Skolens rolle og behovet for støtte til hjem og familier. Årlig er det svært mange barn som enten rammes av sorg, eller er pårørende til syke familiemedlemmer. Dette innebærer at alle instanser regelmessig må forholde seg til barn i sorg og vanskelige livssituasjoner. Hvilke konsekvenser får dette for barnas skolehverdag og fungering, og hvordan kan skolene tilrettelegge for å hjelpe barnet å mestre en ny livssituasjon? Hvordan kan hjem og skole samarbeide og hvilke andre aktører kan trekkes inn i arbeidet? Heidi Wittrup Djup gir råd til skoler og kommuner vedrørende sorgarbeidet.

 

Marianne Vinjevoll, Psykologspesialist
11 februar, kl. 14:30 - 15:15
Ungdom i sorg
Hva kjennetegner ungdommens reaksjoner på sorg, hva trenger de av støtte og hvordan snakke med ungdom i en vanskelig situasjon? Ungdom i sorg kan ha vansker med å sette ord på sine opplevelser eller finne sin plass i sitt sosiale miljø etter de har blitt rammet av sorg og kriser. Noen får eller tar på seg nye roller i familien og kan streve med å finne tilbake til en hverdag og meningsfulle aktiviteter og relasjoner. Marianne Vinjevoll har arbeidet mye med ungdom og unge voksne i sorg, og gjennomgår her viktig kunnskap som hjelpeapparatet trenger å kjenne til for å gi god hjelp.

 

Atle Dyregrov, Professor
11 februar, kl. 15:30 - 16:30
Tidlig intervensjon og behandling av komplisert sorg
Å komme inn i en familie rammet av kriser og dødsfall krever at vi kan tilby riktig hjelp til riktig tid. Hvilke intervensjoner anbefales i den første fasen, hvordan kan hjelpen organiseres og hva trengs av støttetiltak på lang sikt? Atle Dyregrov har arbeidet med sorg og kriser i 30 år, skrevet bøker og undervist om tematikken. Han deler her av sine erfaringer, med særlig fokus på det profesjonelle hjelpeapparatet.

 

 Dag 2

  

Marianne Straume, Psykologspesialist
12 februar, kl. 08:45 - 09:30
Barn i krise
Ved langvarig sykdom kan barnet oppleve en vedvarende krisesituasjon. Ved dramatiske dødsfall kan barnet bli eksponert for inntrykk som potensielt traumatiserer dem. Det kan være vanskelig å vurdere hvilken informasjon barnet skal gå, hvordan barnet skal involveres og hvem som skal følge opp barnet. Hvilken veiledning kan gis foreldrene eller andre voksne i barnets liv? Hvilken rolle kan familie, nærmiljø, skole og barnehage spille, og når er det behov for profesjonell hjelp?

12 februar, kl. 09:45 - 10:30
Å miste et barn – oppfølging av foreldre og søsken
Å miste et barn er noe av det mest traumatiske foreldre og søsken kan oppleve. I dette foredraget ser vi på hvordan det utvidete hjelpeapparatet kan og bør forholde seg til både foreldre og søsken.

 

Idemyldring
12 februar, kl. 10:45 - 11:30
Idemyldring, erfaringsutveksling og drøfting i plenum
En konferanse er en gylden anledning til å diskutere problemstillinger med andre som arbeider med samme problematikk. Gjennom en styrt prosess vil deltakerne ta del i en erfaringsutveksling som gir viktige tips til egen praksis.

 

Magne Raundalen, Psykolog
11 februar, kl. 12:30 - 13:15
Støtte av barn som lever med vold og trusler i hjemmet
Mange barn lever med vold og trusler i hjemmet. Hvordan kan vi hjelpe disse familiene til rett tid? Hva kan ulike instanser bidra med, og hva kreves av samfunnet rundt i de tilfeller tragedien rammer?

 

Elin Hordvik, Psykologspesialist
12 februar, kl. 13:30 - 14:15
Når krisen rammer!
Familier rammet av drap, selvmord eller ulykker med døden som følge trenger støtte fra nærmiljøet og profesjonelle aktører som kan koordinere og sikre god nok oppfølging. Hvordan skal dette organiseres og hvem gjør hva? Gjennomføring av ritual, minnemarkeringer og samlingsstunder i tiden etter dødsfallet og ved senere anledninger. Skolens, barnehagens og helsetjenestenes roller.

 

Kari Dyregrov, Professor
12 februar, kl. 14:30 - 15:15
Støtte til etterlatte
Hvert år tar litt over 500 mennesker sitt eget liv i Norge. Etter hvert selvmord skal kanskje mellom fem og 10 mennesker som hadde svært nære relasjoner til den døde forsøke å leve videre. Men mange sliter. En del får så store problemer at de ikke engang er i stand til å oppsøke hjelp.— Altfor mange beskriver en maktesløshet. De spiser ikke ordentlig, sover ikke ordentlig, opplever at de er i et kjempevakuum. Hvilken hjelp opplever etterlatte selv å ha behov for på kort og lang sikt, og hvordan kan helsepersonell, lokalsamfunn og støtteapparatene bidra?