La gode ideer blomstre – trim ute i det fri

I mange år har jeg opplevd at en løpe- eller spasertur utløser gode ideer, hjelper meg planlegge en forelesning eller bringer løsning på et problem jeg funderer på. Som yngre stipendiat hadde jeg med diktafon og leste inn de gode ideene, men det var ikke enkelt for den stakkars sekretæren som skulle skrive dem ut. I psykologien snakker man om «state-dependent learning» - det du lærer under innflytelse av alkohol huskes best når du er påvirket. Litt på samme måte har jeg opplevd det når ideene kommer strømmende under trening; hjemme bak PC-en er de ikke så lett å finne igjen. Mang en gang har jeg forbannet meg selv for ikke å notere de ned under løpeturen. Mobilens notatblokk er til hjelp, men så er det dette å stoppe opp da.
Portrett av Atle Dyregrov
Atle Dyregrov

Professor, Psykologspesialist

Studier om trening og mental aktivitet

Det finnes mange studier som har påpekt effekten av mosjon og trening på depresjon (Josefsson, Lindwall, & Archer, 2014). Det er derfor ikke så rart at mosjon og aktivitet har en innvirkning på hjernens tempo og synkronisering. Nylig (19. august) skrev Christopher Bergland et innlegg i Psychology Today om hvordan for mye tenkning kan sabotere den kreative prosess (Why does overthinking sabotage the creative process). Han beskriver kjente personer som forteller om hvordan ideene kom mens de var i aktivitet, bla. at Albert Einsteins relativitetsteori kom til han mens han syklet. Det er som om hjernen får tilgang til ressurser som ikke er tilgjengelig når du sitter stille. Den grublende og hyper-analytiske delen av vår storhjerne som disponerer over eksekutivfunksjonene (de som hjelper oss å planlegge fremover og vurdere konsekvenser) «slipper taket» og tankene kan vandre friere. Kanskje tillater den pågående aktiviteten, enten vi løper, går, sykler osv., at all vår erfaring kan koordineres på en annen måte enn vanlig og vi mer intuitivt kan la ideer blomstre. Når jeg foreleser, kaller jeg vanligvis intuisjon for hurtig bruk av all vår akkumulerte erfaring.
Som Bergland påpeker må både den «nye» delen av hjernen (cerebrum) og lillehjernen (cerebellum) arbeide sammen og i harmoni for å skape flyt enten det er i sport eller i vårt dagligliv. Csikszentmihaly (2002) som er mannen som lanserte flyt-begrepet (og ikke Nils Arne Eggen som mange tror) viste tidlig at flytsonen sjelden oppnås når du sitter stille. Harmoni i tilværelsen oppnås oftest både i sport og hverdagsliv når det er en optimal balanse mellom utfordringer og ressurser en har for å møte disse. Jeg tipper at «hjerne-flyt» fremmes av bevegelse og at dette er hva mange av oss kan merke når vi trimmer på en eller annen måte.
I juli kom det enda en spennende artikkel som viste at naturopplevelser reduserer ruminering (grubling). Bratman og medarbeidere (2015) viste at en 90 minutters spasertur i naturen minsker både selvrapportert grubling og aktivitet i en del av cortex (subgenual prefrontal cortex) som er forbundet med grubling, mens en like lang spasertur i blant hus (urban setting) ikke har noen slik effekt.
Her er det altså en helt gratis metode som kan slå flere fluer i en smekk. Rådet er å trimme for å skape eller ta vare på gode ideer, men mer enn det, la trimmen foregå i naturen og ikke i bygatene (eller på treningsstudio). Da blir effekten størst.   

Referanser

Bratman, G. N., Hamilton, J. P., Hahn, K. S., Daily, G. C., & Gross, J. J. (2015). Nature experience reduces rumination and subgenual prefrontal cortex activation. Proceedings of the National Academy of Sciences, 112(28), 8567–8572. http://doi.org/10.1073/pnas.1510459112
Csikszentmihaly, M. (Ed.). (2002). Flow. The classic work on how to achieve happiness. London: The Random House Group Ltd.
Josefsson, T., Lindwall, M., & Archer, T. (2014). Physical exercise intervention in depressive disorders: Meta-analysis and systematic review. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 24(2), 259–272. http://doi.org/10.1111/sms.12050

Tidligere innlegg

Clinic for Crisis Psychology (formerly Center for Crisis Psychology) has provided Emergency Preparedness Agreements to municipalities and private companies for more than 30 years. This includes oil companies, offshore supply companies, airline and helicopter companies, banks and other private companies and industrial entities. Clinic for Crisis Psychology offers emergency preparedness agreements allowing both private and public organizations a quick follow-up if the organization should experience a crisis or disaster. This ensures highly qualified support and assistance to managers and employees in case of accidents or other incidents that require psychological assistance.

Selv om krisepsykologi som begrep først har blitt kjent blant folk flest de siste tiår, har kriseintervensjon som arbeidsmetode vært i bruk fra tidlig i forrige århundre. I krigssituasjoner skjønte befal (og helsepersonell) at tidlig hjelp nær fronten til soldater som hadde vært utsatt for store påkjenninger, med forventninger om at det skulle gå bra, gjorde at de klarte seg bedre enn om de ble fraktet vekk fra fronten for å få hjelp langt bak frontlinjene.

Det har vær mye fokus på seksuelle overgripere den siste tiden. Spesielt har det blitt framhevet hvor lite overgriperne skiller seg ut fra andre mennesker, på at de kan være ”hvem som helst” - en hyggelig nabo, en populær trener eller en ansatt i barnehagen. Når overgrepet blir avdekket blir omgivelsene sjokkerte og vantro, de hadde aldri trodd det var mulig. Sjokket rammer i mange tilfeller også overgriperens nærmeste familie.

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet vårt - så får du en faglig oppdatering månedlig.