Hva er krisepsykologi?

Selv om krisepsykologi som begrep først har blitt kjent blant folk flest de siste tiår, har kriseintervensjon som arbeidsmetode vært i bruk fra tidlig i forrige århundre. I krigssituasjoner skjønte befal (og helsepersonell) at tidlig hjelp nær fronten til soldater som hadde vært utsatt for store påkjenninger, med forventninger om at det skulle gå bra, gjorde at de klarte seg bedre enn om de ble fraktet vekk fra fronten for å få hjelp langt bak frontlinjene.
Portrett av Atle Dyregrov
Atle Dyregrov

Professor, Psykologspesialist

 

Krisepsykologi

Når kriserammede i Norge og internasjonalt har blitt spurt om hvilken hjelp de ønsker, har de svart tidlig hjelp, hjelp som strekker seg ut mot dem, og at hjelpen gis av kompetente mennesker som evner å kombinere god omsorg med god informasjon. De ønsker hjelp til hele familien, inkludert informasjon om hvordan barn skal ivaretas. De ber også om råd i forhold til viktige valg som ofte må tas de første timene og dagene etter en hendelse, og de ønsker at hjelpen skal vare ut over den akutte situasjonen.

 

Dette forsøker vi å bygge inn i hjelpen som tilbys de som rammes. Umiddelbart er det ikke psykologer som trengs. «Førstehjelpen» gis av de som er tilstede like etter at noe har skjedd, enten det er akuttmedisinsk personell, ledere i et rammet selskap eller andre som stiller opp. Psykologer kan delta i denne direkte hjelpen, men har en viktigere rolle i å planlegge og organisere den hjelp som trengs i tiden etterpå og i oppfølgingen over tid. Ofte vil psykologens fagkunnskap være viktig for å formidle psykopedagogisk informasjon som kan hjelpe de rammede til forståelse for reaksjoner, samt gi råd om hvordan de kan takle situasjonen på en måte som sikrer at de tidlig kan gjenoppta sitt vanlige liv og arbeid. Jo flere som rammes, desto større krav stilles til hvordan ledere håndterer organisering av hjelpen.

 

Mobilisering av ressurser

Når vanlige mennesker opplever en sterkt belastende situasjon, utløser den normale etterreaksjoner som det er viktig å forstå og mestre. Mobilisering av egne ressurser, og støtte fra familie, venner og arbeidskolleger er viktig for hvordan mennesker takler slike situasjoner. Dersom hendelser rammer ansatte i en bedrift eller organisasjon vil ulike ledere på et arbeidssted gjennom sin væremåte, adferd og informasjon signalisere til ansatte at de har betydning og vil bli ivaretatt. Dette kan være med å redusere unødvendige plager og redusere unødig sykefravær og redusert arbeidskvalitet.

 

Hjelpemetoder innen krisepsykologien

I akuttfasen er det først og fremst viktig å sørge for at kriserammede får informasjon om hva som har hendt, enten dette er informasjon knyttet til det de selv har gjennomlevd eller det som skjedde familiemedlemmer, arbeidskolleger eller andre kjente. I tillegg er det viktig å skape en omsorgsfull ramme hvor de opplever god ivaretakelse, får råd i forhold til for eksempel varsling av slektninger, kontakt med begravelsesbyrå og kirke, syning av en avdød, m.m. Samme dag som noe skjer er det ikke dype samtaler som trengs, men god informasjon som kan roe ned.

En av de første dagene etter en hendelse legges det til rette for en grundig gjennomgang av det som skjedde. Om flere er rammet av en situasjon, samles de til en felles gjennomgang. Med god ledelse av slike møter, kan deltagerne få organisert det de opplevde langs en tidslinje. Hver person som var i situasjonen har fått med litt ulike aspekter ved situasjonen. Sammen kan de fylle ut der de ikke selv har god oversikt over hva som skjedde. Dette gir sammenheng og struktur til hendelsen og hjelper dem til å organisere og integrere det som har hendt. Om hendelsen var spesielt dramatisk og livstruende eller liv gikk tapt, kan flere slike oppfølgingsmøter være nødvendig. Noen etterlatte kan trenge mer systematisk og langvarig oppfølging. Overlevende som fortsetter å slite mye utover de første 4-6 ukene, kan også ha stor nytte av spesifikke hjelpemetoder.

 

Avslutning.

Innen krise- og traumepsykologien besittes en spesialkompetanse som mange kriserammede etterlyser. Det er ingen motsetning mellom det å få god støtte fra familie og venner og det å motta faglig oppfølging. Moderne krisepsykologisk bistand skal bidra til å sikre at en situasjon kan normaliseres tidlig, at de som trenger hjelp utover den umiddelbare bistand fanges opp, og at helsevesen/bedrifter/organisasjoner etablerer god og tilpasset oppfølging til alle berørte.

Tidligere innlegg

Clinic for Crisis Psychology (formerly Center for Crisis Psychology) has provided Emergency Preparedness Agreements to municipalities and private companies for more than 30 years. This includes oil companies, offshore supply companies, airline and helicopter companies, banks and other private companies and industrial entities. Clinic for Crisis Psychology offers emergency preparedness agreements allowing both private and public organizations a quick follow-up if the organization should experience a crisis or disaster. This ensures highly qualified support and assistance to managers and employees in case of accidents or other incidents that require psychological assistance.

Selv om krisepsykologi som begrep først har blitt kjent blant folk flest de siste tiår, har kriseintervensjon som arbeidsmetode vært i bruk fra tidlig i forrige århundre. I krigssituasjoner skjønte befal (og helsepersonell) at tidlig hjelp nær fronten til soldater som hadde vært utsatt for store påkjenninger, med forventninger om at det skulle gå bra, gjorde at de klarte seg bedre enn om de ble fraktet vekk fra fronten for å få hjelp langt bak frontlinjene.

Det har vær mye fokus på seksuelle overgripere den siste tiden. Spesielt har det blitt framhevet hvor lite overgriperne skiller seg ut fra andre mennesker, på at de kan være ”hvem som helst” - en hyggelig nabo, en populær trener eller en ansatt i barnehagen. Når overgrepet blir avdekket blir omgivelsene sjokkerte og vantro, de hadde aldri trodd det var mulig. Sjokket rammer i mange tilfeller også overgriperens nærmeste familie.

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet vårt - så får du en faglig oppdatering månedlig.