Fellesskap og samhold i kriser

I de snart 40 år som har jeg har arbeidet med mennesker som opplever kriser og katastrofer har jeg fått innblikk i menneskers reaksjoner når vi trues på livet eller mister kjære. Situasjoner kan kreve flukt og kamp, de kan utløse heltemot og fastfrysing. De kan få frem det beste og det verste i oss.
Portrett av Atle Dyregrov
Atle Dyregrov

Professor, Psykologspesialist

Godhet, omsorg og fellesskap
Alle erfaringene har etterlatt et inntrykk av at krise- og katastrofesituasjoner oftest utløser svært mye omsorg, fellesskap og samhold. Tenk på situasjonen etter terrorhendelser i Europa i senere år, eller når flyktninger fortvilet svømmer mot land fra et synkende skip. Vi ser godhet, omtanke og hjertevarme. Ekteparet Samuel og Pearl Oliner gjorde godhet mer forståelig for oss gjennom undersøkelser av personer som med fare for sitt liv gjemte jøder under annen verdenskrig (les beretning her: http://www.yesmagazine.org/issues/can-love-save-the-world/ordinary-heroes). De fant at disse personene var dypt empatiske, de tålte ikke at andre led, de hadde en omsorgsetikk og et sosialt ansvar som medførte at de handlet for å hjelpe, de hadde som barn blitt oppdradd gjennom resonnering mer enn streng disiplin og hadde lært å tenke selv og se konsekvensene av dårlig oppførsel, og de hadde tro på at de kunne gjøre noe. Det er dette som jeg opplever gjennomsyrer de fleste mennesker, selv om empatien kanskje har fått trangere kår i de senere år.

Panikk
Samtidig lever myten om at mennesker flest får panikk, er svært egoistiske og flykter hals over hode fra fare, uten tanke for andre enn seg selv. Selv om sosiologer allerede på 1950-tallet (Quarantelli, 1957) avlivet denne myen har media medvirket til at den lever fortsatt. Den engelske psykologen John Drury og medarbeidere (Drury, Cocking, & Reicher, 2009) har i studier av massebevegelse blant de som overlever alvorlige krisesituasjoner vist at i slike situasjoner oppstår sosiale bånd selv blant fremmede, og at dette sikrer overlevelse. De fant faktisk ikke klare eksempler på gruppepanikk. Det er lett å tro at å løpe bort fra fare, som ved en terrorsituasjon, er panikk, mens det egentlig kan være konstruktiv flukt. Det er først når enkeltmenneskers handlinger går ut over hele gruppen og gruppens totale sjanse til å overleve svekkes, at det kan omtales som panikk, Panikkreaksjoner er et forsøk på å tilpasse seg noe uventet som krever umiddelbar handling for å overleve. Men, selv når fareopplevelsen er stor hjelper mennesker hverandre. 

Det er sjelden at menneskers handlinger i krisesituasjoner svekker andres muligheter til å overleve. Mennesker samarbeider, hjelper hverandre i situasjonen, og støtter hverandre i ettertid. De knytter bånd som kan vare livet ut, og søker sammen med andre som er i samme situasjon for felles mestring.

Felles sosial identitet
Samarbeid, samhold, godhet og solidaritet reflekterer viktige menneskelige mekanismer som har vært nødvendige for vår overlevelse. Den felles sosiale identitet som skapes når vi hjelper hverandre må fremmes av gode ledere, det være seg i en bedrift, en kommune eller et land.   I en farligere verden med mer terror, med klimaforandringer som gir flere stormer, flom, skred, orkaner og tørke, vil vår felles eksistens avhenge av vår evne til empatisk forståelse, til solidaritet og til felles løft for å forebygge og hjelpe når krisen/katastrofen rammer. Drury og medarbeidere (2009) benytter begrepet «kollektiv motstandskraft» (collective resilience) for å beskrive dette. Det er denne motstandskraft som gjør at vi som art kan overleve.

 

Drury, J., Cocking, C., & Reicher, S. (2009). Everyone for themselves? A comparative study of crowd solidarity among emergency survivors. British Journal of Social Psychology, 48, 487–506. http://dx.doi.org/10.1348/014466608X357893.

Oliner, S. P., & Oliner, P. M. (1988). The Altruistic Personality. New York: Free Press.

Quarantelli, E. L. (1957). The behavior of panic participants. Sociology and Social Research, 41, 187–194.

Tidligere innlegg

Clinic for Crisis Psychology (formerly Center for Crisis Psychology) has provided Emergency Preparedness Agreements to municipalities and private companies for more than 30 years. This includes oil companies, offshore supply companies, airline and helicopter companies, banks and other private companies and industrial entities. Clinic for Crisis Psychology offers emergency preparedness agreements allowing both private and public organizations a quick follow-up if the organization should experience a crisis or disaster. This ensures highly qualified support and assistance to managers and employees in case of accidents or other incidents that require psychological assistance.

Selv om krisepsykologi som begrep først har blitt kjent blant folk flest de siste tiår, har kriseintervensjon som arbeidsmetode vært i bruk fra tidlig i forrige århundre. I krigssituasjoner skjønte befal (og helsepersonell) at tidlig hjelp nær fronten til soldater som hadde vært utsatt for store påkjenninger, med forventninger om at det skulle gå bra, gjorde at de klarte seg bedre enn om de ble fraktet vekk fra fronten for å få hjelp langt bak frontlinjene.

Det har vær mye fokus på seksuelle overgripere den siste tiden. Spesielt har det blitt framhevet hvor lite overgriperne skiller seg ut fra andre mennesker, på at de kan være ”hvem som helst” - en hyggelig nabo, en populær trener eller en ansatt i barnehagen. Når overgrepet blir avdekket blir omgivelsene sjokkerte og vantro, de hadde aldri trodd det var mulig. Sjokket rammer i mange tilfeller også overgriperens nærmeste familie.

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet vårt - så får du en faglig oppdatering månedlig.