Den livgivende, men besværlige søvnen

Hvor viktig søvn er for oss avspeiles i folketradisjon, film, musikk, eventyr og språk. «Tornerose sov i 100 år», «Du skal ikkje sova bort sumarnatta», «Sleepless in Seattle», «While you were sleeping». Vi snakker om å «sove vår dypeste søvn», «sove som en stein», «sove som et murmeldyr» og vi har en rekke ord som beskriver søvn: drømmesøvn, middagssøvn, skjønnhetssøvn osv.
Portrett av Atle Dyregrov
Atle Dyregrov

Professor, Psykologspesialist

 

Av Atle Dyregrov

De fleste av oss tenker lite på søvn før den blir et problem. Søvnen kommer nesten automatisk, som når vi puster. Gradvis over livsbanen endrer søvnen seg. Vi sover nesten hele tiden som nyfødte, sover noen timer midt på dagen som småbarn og etterhvert vil de fleste av oss sove mellom 7 og 9 timer før vi som eldre sover mindre. Gjennom natten beveger vi oss gjennom 5 ulike stadier i søvnen fra lett søvn til dyp søvn, og gjennom den viktige drømmesøvnen. Ca. hvert 90. minutt er vi nær overflaten for så å gå dypere igjen – hvis søvnen er bra.

Men mange sliter med søvnen. De har vanskelig for å sovne, andre har vanskelig å holde seg i søvn. Noen våkner gjentatte ganger, noen sliter med mareritt, andre med at de våkner så forb... tidlig. Ja frustrasjon over søvn er så fremtredende for mange at det i seg blir et søvnproblem. Om ikke det skulle være nok, så må en fra tid til annen lese at om en sover for lite (<6 timer) eller for mye (>10 timer), så dør man tidligere enn andre eller får svekket helse. Dårlig søvn er blitt et folkehelseproblem som tapper enkeltmennesket for energi og samfunnet for ressurser. Søvnforskere har tatt til orde for at ungdommer burde starte senere på skolen fordi deres søvnrytme ikke er tilpasset skoledagens start.

Søvn konsoliderer læring, det vil si at den sikrer at vi husker det vi har lært. Den styrker minner, enten de er gode eller vonde. Tar vi en «power nap», så husker vi bedre det vi nettopp har lest eller erfart og i drømmesøvnen (REM-søvn) kan hendelser vi har opplevd bearbeides slik at vi våkner med problemer løst og vansker redusert. Og fratas vi denne søvnen kan vi slite mer over tid. I et samfunn med store krav og mangel på tid, med mobiltelefoner, Ipadder og PCer som bombarderer hjernen med inntrykk, er det ikke rart at søvnforskere blir den moderne tids orakler som stadig må kommentere ny forskning, og gi oss gode råd for å sove godt. Vi tenker at de må ha nøkkelen til en bedre fremtid – i alle fall til en bedre natt.

Som krisepsykolog, en tittel som for øvrig pressen har funnet på, har jeg et langt yrkesliv vært vitne til hvordan krisehendelser som dødsfall, voldtekt, vold og andre hendelser svært ofte forstyrrer søvnen på ulikt vis. Bilder og minner kan komme når en legger seg for kvelden, høy beredskap gir for lett søvn, grublerier av ulik art, det være seg skyld og selvbebreidelser, holder en våken, om ikke det er engstelse for fremtiden eller andre bekymringer som er de verste fiendene til søvnen. Mareritt kan komme med all sin gru, og tristhet og depressive tanker kan gi tidlig oppvåkning. Alt dette kan frarøve oss søvnen.

Da kan enkle selvhjelpsmetoder være til hjelp, ikke for alle, men for mange. For 15 år siden samlet jeg erfaringer, både egne og andres, i en liten bok: «Den lille søvnboken». Den er full av enkle, og noen mer kompliserte råd. Nå har jeg, med hjelp av å våkne tidlig, oppdatert boken. Den foreligger i en ny, utvidet og forbedret utgave som jeg våger å reklamere litt for. Den er kommet på Vigmostad & Bjørke.

I forordet til boken har jeg tatt med et brev fra en dansk 90årig dame som jeg fikk for noen år tilbake. Ikke på noe sted i boken har jeg skrevet det rådet som hun har funnet frem til. På dansk heter boken «Sov nu» og hadde det bare vært slik at vi kunne si disse to ordene til oss selv og så sovne. Det klarte denne damen. Her er det herlige brevet:

Kjære dr. Atle Dyregrov!

Jeg føler trang til at fortælle Dem, hvor glad jeg er for at have læst Deres bog «Sov nu». Jeg er 90 år og har i de sidste år haft stort besvær med at falde i søvn. Når jeg havde læst et kvarters tid og slukkede lyset, myldræde tankerne frem fra alle hjørner af min lange tilværelse. Nogle gode, andre plagsomme, fordi der var ting jeg havde forsømt el. ikke gjort godt nok. ? Min læge gav mig sovepiller, men dem tager jeg nødigt p. gr. af mulige bivirkninger. Men så blev jeg oppmærksom på Deres bog, og den har været mig til stor hjælp. Nu slukker jeg lyset, lægger meg på siden og siger indvendigt: Slap af og sov, slap af og sov. Jeg vet ikke, hvor mange gange, men vist ikke over ti, for så sover jeg. Derfor tak for Deres gode bok, hvori De så varmt og forstående belyser problemerne, og hjerteligt tak for deres betydning for mig.

De venligste hilsener fra N.N.

Hør Atle dyregrov snakke om hvordan takle kriser, som leder og ansvarshavende .

____________________________________________________________________

Atle Dyregrov er spesialist i klinisk psykolog, og har i mange år jobbet med tap og traumer. Han har arbeidet spesielt mye med barn som opplever tap og traumer. I tillegg har han arbeidet ved en rekke større ulykker og katastrofer i både inn- og utland. Han har skrevet en rekke bøker, bokkapitler og faglige artikler innen kriseområdet.

 

Tidligere innlegg

Clinic for Crisis Psychology (formerly Center for Crisis Psychology) has provided Emergency Preparedness Agreements to municipalities and private companies for more than 30 years. This includes oil companies, offshore supply companies, airline and helicopter companies, banks and other private companies and industrial entities. Clinic for Crisis Psychology offers emergency preparedness agreements allowing both private and public organizations a quick follow-up if the organization should experience a crisis or disaster. This ensures highly qualified support and assistance to managers and employees in case of accidents or other incidents that require psychological assistance.

Selv om krisepsykologi som begrep først har blitt kjent blant folk flest de siste tiår, har kriseintervensjon som arbeidsmetode vært i bruk fra tidlig i forrige århundre. I krigssituasjoner skjønte befal (og helsepersonell) at tidlig hjelp nær fronten til soldater som hadde vært utsatt for store påkjenninger, med forventninger om at det skulle gå bra, gjorde at de klarte seg bedre enn om de ble fraktet vekk fra fronten for å få hjelp langt bak frontlinjene.

Det har vær mye fokus på seksuelle overgripere den siste tiden. Spesielt har det blitt framhevet hvor lite overgriperne skiller seg ut fra andre mennesker, på at de kan være ”hvem som helst” - en hyggelig nabo, en populær trener eller en ansatt i barnehagen. Når overgrepet blir avdekket blir omgivelsene sjokkerte og vantro, de hadde aldri trodd det var mulig. Sjokket rammer i mange tilfeller også overgriperens nærmeste familie.

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet vårt - så får du en faglig oppdatering månedlig.